None
Det er lett å forstå Brødrene Grimms appell til en mann med så selvutløsende, kreativ sans for det burleske som Terry Gilliam - eks-Monty Python, stor tegnekunstner og filmmann («Fear and Loathing in Las Vegas»).
Nå har han tatt for seg med begge hender fra skattekisten etter Brødrene Grimm, øst opp, spedd på, krydret godt og rørt kraftig rundt - i en fantasiferd med de to brødrene selv i sentrum.
Ut kommer et heftig putrende brygg som blir mer enn en munnfull - utstyrtelig morsom i gags og sketsjaktige situasjoner, slitsomt og meningsløst som helhet.
Spor av «Askepott», «Hans og Grete» og «Rødhette og ulven» tyter frem rundt den høyst uautoriserte beretning om brødrene William og Jacob - den ene pragmatiker, den andre en fantast og kunstnersjel. Her et par høyt utviklede sjarlataner, som reiser rundt i det franskokkuperte Syd-Tyskland på slutten av 1700-tallet og lever av å «utrydde» de troll, demoner, rovdyr, spøkelser og andre onde krefter som befolker deres egen eventyrsamling - samt landets skoger og landsbyer.
Den italienske torturekspert Peter Stormare gir dem svært tvilsomt selskap, den onde okkupasjonsgeneral Jonathan Pryce deporterer dem alle til den forheksede skogen der deres eventyrfigurer har inngått helt nye forbindelser.
Lite overgår eventyrgenren i stram fortellerform og ramme. Gilliam river alle rammer, slipper eventyret fri - til en frihet han så ikke greier å tøyle.
ELLEN MARGRETHE SAND