David Auburns «Proof» fikk for noen år siden pris for beste nye amerikanske drama. I en av flere oppsetninger hadde John Madden regien - med Gwyneth Paltrow i hovedrollen.
Nå har duoen tatt handlingen over til lerretet. I enkelte scener er teaterpreget så sterkt at filmuttrykket blit flatt. I andre scener blir dvelingen ved Gwyneth Paltrows bekymrede blikk mer uttrykk for sutring enn indre drama. Filmen beveger seg fra det innsiktsfulle til det nærmest banale, og blir dermed ikke helstøpt.
Kort fortalt handler det om en kvinne i tyveårene som har ofret noen år av sitt liv for å pleie sin mentalt forstyrrede far (Anthony Hopkins).
Han var i sin ungdom et mattegeni, med en oppsiktsvekkende matematisk teori på samvittigheten. I tiden før han dør, involverere han datteren i sitt matematiske arbeid.
Dypest sett handler dette om de følelsesmessige formler, familiære tilknytninger der ligningene ikke alltid går opp.
I enkelte øyeblikk faller brikkene på plass, som da far og datter møtes i en forsonende forståelse. Da er både Paltrow og Hopkins på sitt beste, og dramaet berører.
BORGHILD MALAND