Årets partyspill

«Buzz» er et spill som først og fremst briljerer med sin uimotståelige, umiddelbare appell:

Alt du trenger av forhåndskunnskap er et snev av musikkinteresse, samt evnen til å trykke på en diger rød knapp og fire litt mindre knapper i forskjellige farger.

Les også: Thomas Strzlecki debuterer på spill

Inntil fire spillere sitter med hver sin spesiallagede kontroller. På skjermen kommer korte musikksnutter, etterfulgt av et spørsmål om hvem som har laget låten eller noe lignende - det er snakk om rundt 5.000 spørsmål, faktisk.

Så er det om å gjøre å trykke fortest og svare riktig. I noen runder gir det poeng direkte, i andre runder kan du stjele poeng fra dem du spiller med. Blant annet.

Tygg litt på dette, og prøv å si du ikke ser det for deg: «Buzz» har potensial til å være actionversjonen av «Trivial Pursuit», et spill som tar sosial underholdning i stua til de samme høydene «Singstar» har klart å oppnå. Uten at du behøver å avsløre din manglende evne til å holde en tone.

Helt feilfritt er det riktignok ikke. Musikken er ikke original, du får i steden syntetiske keyboardtolkninger (tenk sliten hobbymusiker på et amerikansk motell, og du er i nærheten) som noen ganger treffer, og som andre ganger bommer miserabelt.

Det er også litt trist at det ikke er mulig å få minuspoeng - når man blir trukket poeng for feil svar og allerede er på null, svir det ikke like mye. Tapere fortjener ingen nåde.

Men kjernen i «Buzz» er uansett laget av pur, lett tilgjengelig underholdning. Og når man i tillegg vet at både sports- og filmversjoner av spillet er på vei, er det vanskelig å gjøre annet enn å klappe entusiastisk i hendene.

RUNE FJELD OLSEN