None
Håkon Austbøs første plate i serien med Debussys klavermusikk fikk strålende omtaler i fjor. Nå er nummer to ute, med blant annet preludier og etyder, «Children's Corner» og stykker som «Den sunkne katedral». Den er ikke dårligere.
Det virker som Austbø synes det er det enkleste i verden å spille Debussys pianomusikk. Det er masser av klang i hver tone. Han spiller lekent og lekkert, men det beste er at han igjen får frem et musikalsk uttrykk som er dypere - han har gravd seg så langt inn i Debussys klangunivers at han blir den bortimot perfekte mellommannen mellom komponisten, musikken og oss som lyttere.
Han får frem det som ligger under tonene han spiller - en essens av noe veldig mye større enn et notebilde og et piano. Og det var jo dette Debussy ville: At musikken gjennom hans tonale og melodiske strukturer skal uttrykke et inntrykk av noe annet, men ikke noe konkret i seg selv.
Og når Debussys intensjoner formidles gjennom et genuint, austbøsk tangentuttrykk, blir denne platen en nydelig opplevelse. Dette er kunst.
Tori Skrede