En usannsynlig suksesshistorie
Det var en tid da band som så ut som britiske Supertramp, kunne bli popstjerner.
Vi snakker tidenes minst attraktive orkester her -beskjeggede, bebrillede lærerhøyskoleutseende nerder uten fnugg av karisma. Sammen skyldte de sex appeal. Likevel slo softprogpopen deres an, spesielt blant ukyssede, kvisebekjempende ungdomsskolegutter. På de tidlige albumene hørtes de ut som Barclay James Harvest med sterkere melodier, fra og med «Even In The Quiest Moments» (1977) sørget Roger Hodgsons tiltagende kokette poplåter for at Supertramp fikk ordentlige hits som også jenter slumpet til å like.
Toppen ble nådd med «Breakfast In America» (1979), et album hvis beste låter fremdeles er merkelig allestedsnærværende, som små nisser på rockhistorielasset. Etter at Hodgson takket for seg i 1983, var det tilbake til progen og utkantene. Hele historien deres fortelles i løpet av de 32 sangene på denne dobbelsamlingen. Mer enn noen trenger, men for all del.
MORTEN STÅLE NILSEN