Det er det som har plaget meg de siste dagene. «Quake»-serien, som kort fortalt går ut på å skyte motstandere på virtuelle arenaer med tøffe våpen, er en av mine største spill-lidenskaper.
Derfor er «Quake 4» høstens mest etterlengtede spill for min del. Jeg har allerede spilt det i timesvis over Internett, og mange, mange flere timer skal det bli.
Her har utviklerne rett og slett kjørt «Quake 3» i kopimaskinen og lagt til nye brett og våpen (samt bedre grafikk, uten at det betyr så mye) som bonus. Jeg gir tomlene opp og krever (i dette tilfellet) ikke mer, «Quake 3» var perfekt.
Mye av grunnen til det er at id Software, som har holdt Raven i hånden under utviklingen, fant opp hele denne skytespillsjangeren på egen hånd.
Der andre må ty til dobbelthopp, unnvikelsesmanøvre, alternative funksjoner på våpnene, meningsløse midlertidige oppgraderinger og en hel rekke andre elementer for å tilføre noe nytt, kan Raven rolig produsere pompøs «deathmatch» i sin reneste form.
De som foretrekker en mer direkte tilnærming til konseptet å skyte andre på nett, får dessuten et alternativ til spill som «Battlefield 2» og «Counter-Strike». Etter alt for mange «realistiske» skytespill de siste årene, gjerne lagt til andre verdenskrig, blir «Quake 4» litt som å møte en gammel, kjær venn.
En påminnelse om hvor det hele startet, om du vil. For mens noen kanskje mener denne typen spillbarhet er «uoppfinnsom» og «avlegs», er jeg av den oppfatning av at «Quake 4» kan beskrives som «retro» og «old school».
Enspillerdelen er derimot en annen sak. Den fortsetter historien etter begivenhetene i «Quake 2», med skitten og brutal krigføring mot stroggene, og makter ikke å heve et eneste øyebryn.
Historien har riktignok en kul twist uti der, men den er godt kjent fra før. Resten av det som skjer, består i tillegg av heller uinspirert løp-og-skyt spillbarhet med bare tidvis engasjerende dramatikk. Og når det er datastyrt motstand det går i, i motsetning til kamp mot andre spillere på nett, kreves det mer for å tilfredsstille meg i alle fall.
Noen kaller «Quake 4» sci-fi-versjonen av «Call of Duty», en sammenligning som i alle fall innimellom ikke er helt bak mål. Men selv mener jeg det blir mer riktig å si du kan forvente deg «Doom 3» uten skrekk og gru.
Dermed blir det vanskelig å anbefale det du får når du ikke er tilkoblet Internett og i intense bataljer med og mot venner og ukjente.
Og da får det ikke hjelpe at vi allikevel snakker om et av mine desiderte favorittspill i år.
Er fortsettelsen på nett like morsom, blir det sikkert et av mine favorittspill neste år også.
Pokker ta disse terningkastene.
RUNE FJELD OLSEN