Småsøt, men noe tam og stiv fortelling om et sandtroll, hans magiske evner og barns sans for eventyr.
Det er bare å innrømme med en gang; etter Harry Potter-filmene, og Narnia-serien på TV (nå snart som film også), er kravene til magiske filmeventyr for barn blitt ganske høye. I den sammenligning blir «Sandtrollet» en noe blek kopi. Mest av alt fordi de fem barna og deres tilsynelatende slemme fetter, er vel litterære i replikkene. Men også fordi filmen generelt har et stivt preg, uten altfor supre effekter å skryte av. De norske stemmene fungerer greit nok, men heller ikke mer enn det.
Tiden er 1. verdenskrig i England. Far skal i flyvåpenet, mor skal gjøre en innsats for konge og fedreland i London. Parets fem barn sendes til en eksentrisk onkel (velspilt av Kenneth Branagh) i et svært slott på landet. Ved sjøen bor et lite sandtroll med makt til å la ønsker gå i oppfyllelse. Akkurat det medfører både gleder og besvær for barna.
Litt godmodig omtenksomhet, en dæsj rørende omsorg for far, noen dråper trolleri, er rystet sammen uten at magien løftes og tar flukt.
BORGHILD MAALAND