Det er en inspirerende historie, den om Silje Nergaard. Om en lang, rastløs og lovende ungdomstid - og full blomstring først i moden alder.
Dette 15 spor sterke samlealbumet er en feiring av suksessårene, det vil si fra albumet «Port Of Call» (1995) og til nå (selv om «Gå en annen vei», fra «Brevet» (1993) er inkludert her, så vel som en kanskje litt vel fiks nyinnspilling av «Tell Me Where You're Going»).
Den nye duetten med énmannsvokalsirkuset Al Jarreau, «We Should Be Happier By Now», og versjonen av Chicagos «If You Leave Me Now» er høyst representative for Nergaard anno nå: Smul, velarrangert, overmåte elegant fremført middagsselskapsunderholdningsmusikk, fortsatt med et (glattbarbert) ben i jazzen.
Utvilsomt behagelige greier. Siljes stemme har beholdt en ungpikeaktig, nesten litt småsnurt kvalitet, som i kombinasjon med det fleksible, pustete registeret hennes ofte får spesielt mannlige musikkelskere til å gripe til ordet «sensuelt». Det er sikkert så. Det kan også sies at man etter 15 stykker After Eight-konfekt, nok kan føle et visst behov for noe helt annet.
MORTEN STÅLE NILSEN