Det er sånn cirka hvordan en bønn vil høres ut, hvis landsbyboerne i «Black & White 2» kunne snakke.
Gudssimulatoren er tilbake i ny og forbedret form, denne gang med et 2-tall etter tittelen. Foruten denne forskjellen, kan du vente deg bedre grafikk, mer innflytelse og et strategielement som i hvert fall prøver å rivalisere stor-tittelen «Rome: Total War».
For det er et nytt og annerledes «Black & White» vi møter, fire år etter at originalen kom på banen. Før lansering ble 2001-spillet hyllet som Guds gave til dem som ønsket å være Gud - et superspill som skulle la deg herske over en verden og regjere den akkurat som du ville.
Vel, det var nå ikke akkurat det som ble levert. Salgsmessig gjorde «Black & White» det godt. Kvalitetsmessig var det en flopp som bare kunne sammenlignes Jahn Teigens Grand Prix-innsats.
Da er det godt å kunne si at «Black & White 2» virkelig har snudd skuta, og seilt i retning det lovende landet. For denne gangen er det et langt mer velpolert spill vi får oppleve.
Der originalen føltes mer som en teknologidemo hvor utviklerne sa «se, dette kan vi greie å presse inn på PC-skjermen din», har «Black & White 2» faktisk greid å lage noe som føles som et spill. Større fokus på krigføring og typiske strategielementer sørger for det.
For de uinnvidde, kan vi fortelle at du inntar rollen som Gud i «Black & White 2». Du får et folk å råde over, og du skal lede disse til storhet ved å gjøre ting guder vanligvis gjør for sitt folk. Om du ond eller god, er helt opp til deg og hvordan du løser dine hellige oppgaver.
Du representeres kun som en gudommelig hånd. Med denne kan du suse over landskapet, dra opp trær, plukke opp steiner og forårsake tilstrekkelig ødeleggelse til å skremme de vantro på jorden.
I typisk strategistil må du samle sammen trær, steiner og andre ressurser slik som mat. Du legger ned veier, bygger hus og passer på landsbybeboerne dine så godt du kan. Eller du kan mishandle dem.
I motsetning til forrige spill, har du langt mer klarere mål du skal oppnå her. For å komme videre til neste land, må du for eksempel bygge en stor by, bekjempe et rivaliserende folkeslag eller gjøre noe annet spillet vil du skal gjøre. Du får hele tiden vite hva du skal gjøre. Du slipper å lure.
Du kan selv velge om du skal oppnå suksess ved å knuse dine mostandere, eller om du skal bygge opp byen din til et såpass høyt nivå at nasjoner frivillig slutter seg til deg. Dette er en nydelig valgfrihet, som gjør «Black & White 2» tilgjengelig for både hardkokte strateger og de litt mykere.
For å virkelig fri til de litt mykere spillerne, kan du også i «Black & White 2» engasjere ditt eget personlige kjæledyr til å kjempe for din sak. Dette vokser seg fra miniputt til reneste Godzilla.
Du skal lede det rundt i verden, og lære det å hjelpe (eller ødelegge for) landsbybeboerne dine. Det kan for eksempel samle trær for deg, gå til krig mot fienden eller hjelpe med å bygge byen.
I motsetning til forrige spill, er hele denne opplevelsen langt mer strømlinjeformet. Når du skal lære kjempetigeren din (eller kjempeapen, for den saks skyld) hva som er rett og galt, trenger du bare fike til den eller kose med den. Og spillet gir umiddelbart beskjed om hva den tenker og føler.
Den kunstige intelligensen hos dyret ditt, er kilde til både fascinasjon og en god latter. Dyret vil for eksempel bæsje på bymuren din, og da må du straks frem med pekefingeren. Men du kan også lære det til å bæsje på fiendens bymurer - en langt mer akseptert praksis blant de fleste.
Utseendemessig har spillet fått en velfortjent «face-lift». Originalen var blendende pen da den kom, og det samme bør kunne sies om oppfølgeren. Det krever hestekrefter, men Gud det ser pent ut.
Tro likevel ikke at «Black & White 2» er perfekt. Spesielt er savnet etter flerspiller stort. Hvorfor dette ikke er med, er et studie i ren undring. Det hadde gitt spillet en ekstra kant.
Det er uansett hyggelig å kunne si at «Black & White 2» er en massiv forbedring fra forgjengeren, som var et såpass skuffende kapittel i spillhistorien. «Black & White 2» føles som spillet originalen var ment å være. Dette var det vi håpet på for fire år siden. Nå er det her.
Bedre sent enn aldri!
PS! I salg fra torsdag 13. oktober.