Machoprat og mucho skryt i sexkomedie som beveger seg h-e-e-e-lt på kanten. Men som reiser seg og vokser, for øvrig helt i tråd med sitt tema.
OK - dette er IKKE årets løft for ånden. Dette er sexbesatt peptalk mellom macho-førtiser i samfulle to timer. Allerede tittelen trygler deg om å holde deg unna, og åpningsscenen gjør det ikke bedre: En 40 år gammel, single dataspillnerd (nei, ikke datanerd. Dataspillnerd) subber søvntung fra sengen til sitt ikke innbydende morgentoalett. Med alle tilhørende lyder.
Er det slutt snart nå? Blir pinen kort? Kan vi få gå hjem, pliiiis?
Men se - små undere skjer: For riktignok handler dette om en gjeng måtelig vellykkede TV-selgere - som engasjerer seg dypt og inderlig i et selvpålagt hærtog for frigjøring av sin sterkt sexhemmede kollega. En mild og forsiktig mann, 40 år og fortsatt jomfru.
Men det fremstilles med varme, med selvironi, underholdningsverdi og til og med en smule innsikt, der filmen beveger seg nervepirrende ytterst på kanten mot det plumpe. Uten samstemmig godt gehør, tre-fire susende, kvinnelige biroller (bl.a. Christine Keener) og en likandes hovedperson (Steve Carell) ville det hele sett meget mørkt ut.
Men dette er absolutt underholdning, tilsatt små dash'er av visdom. Og ikke umulig et potensial som fremtidig kultmateriale.
ELLEN MARGRETHE SAND