Nick Lowe, Lee Hazlewood og Scott Walker i en og samme stemme - er det mulig?
Visst er det mulig, til og med for en mann i trettiårene. Tar du med jevnaldrende referanser som Richard Ashcroft og Stuart Staples, bør hans mørke stemme være plassert i det riktige, romantiske rødvinshjørnet.
Richard Hawley er gitarist i Pulp, men har bedrevet crooning på fritiden gjennom flere album. «Coles Corner» - oppkalt etter et sted i hjembyen Sheffield - er et overdådig produkt for alle som elsker tidløs romantikk og bittersøt melankoli i svære, åpne strykearrangementer. Hawleys låter og uttrykk er intimt og varmt, sentimentalt uten å bli tåredryppende.
Faktisk har jeg ikke hørt hvit britisk soul mer klassisk siden Nick Lowes «The Convincer»-trilogi. Nå kan høstmørket pinadø bare komme.
STEIN ØSTBØ