Pent på overflaten, men mangler «heart and soul».
Under «Idol» var det lett å forelske seg i stemmen til Alejandro «Ali» Fuentes. Dens særegne silkemykhet fremsto alltid som et kjærkomment avbrekk til den ymse kvaliteten vi ellers var ørevitner til - og undertegnede, i likhet med mange andre, skulle nok ha ønsket seg Alejandro som årets «Idol»-vinner.
Så det var med en viss forventning vi så frem til sørlendingens albumdebut. Og neida, «Diamonds or Pearls» er absolutt ikke noe å skamme seg over: Ti helt fine låter i midtempo-popsegmentet der Alejandro fremstår som den sjarmerende og litt smårufsete fløtepusen han ser ut som.
Likevel må man som Ali-supporter bite litt i det sure eplet og erkjenne at stemmen hans gjennom en hel plate er noe begrenset. Den er fin, men den er så «pen» at den nok ville ha vært tjent med både et mindre glatt lydbilde og større låtvariasjon hva tempo angår.
Det blir rett og slett noe sjelløst studioskapt og ensformig. David Gray-låten «Sail Away», med Askil Holm, Espen Lind og Kurt Nilsen som korgutter, burde for eksempel ikke ha vært så pålesset. Hvor ble det av lille Ali med kassegitaren? Det var faktisk litt mer «heart and soul» å spore hos Ali på «Idol»-venteværelset.
Kikka Krog