For mye av alt i fantasi-actionfilm for barn, signert Robert Rodriguez og hans sønn (7).
Robert Rodriguez somler sjelden i modusen «på stedet hvil». Tytende av skaperglede kaster han seg ut på stadig nye filmdyp i utforskning av nye genrer og former. Det får bære eller briste.
Og det brister.
«Shark Boy og Lava Girl» er en barnefilm, ifølge ham selv et fantasiprodukt drømt frem av Rodriguez' egen, syvårige sønn. «Skal det være så skal det være,» synes Rodriguez å tenke. Lager man filmeventyr for barn skal de sannelig få maksimalt. Det blir det et spinnvilt helteeventyr ut av. Om tre små superhelter på fantasiferd til det ytre rom. Der de sammen skal beseire den onde kraft som dreper små barns store drømmer. Til overmål presentert i 3D-teknikk, altså tre dimensjoner, som frigjør romskip, meteoritter, landskaper og såpebobler fra lerretet og sper betraktelig på hendelsenes eventyrlige dimensjoner.
Men det har sin pris. Å se film med briller av papp med strikk har aldri vært, og vil neppe bli, noen stor suksess i lengden. Her er eventyret dessuten retningsløst, overlesset, ufokusert og dårlig spilt - og uten den tilknytning til de eldgamle myter og legender som ikke tilfeldig preger også vår tids beste eventyr for bok og lerret. Riktignok bør ingen drepe små barns store drømmer. Ikke for noen ting i verden. Men det kan være smart å la en syvårings drøm modnes som drøm ennå en stakket stund, før den omsettes til millionprosjekt for resten av verden.
ELLEN MARGRETHE SAND