Gubben er tilbake i finfin form.
«Prairie Wind» skal løselig være siste del i trilogien som startet med «Harvest» og «Harvest Moon», og åpningssangen, «The Painter», kunne da også sklidd rett inn på begge disse platene. Det er en svært tilbakeskuende Neil Young vi møter her. Tekstene er til dels sterkt mytologiserende i all sin nostalgi, mens melodiene - og Youngs stemme, selvfølgelig - er en svir å bli kjent med. Spesielt har «No Wonder» en episk aura av klassisk americana, «Far From Home» er en lys og spretten soul-sak, mens «This Old Guitar» - hvor Ben Keiths deilige pedal steel virkelig fargelegger på mesterlig måte - fremstår som en av de nydeligste melodiene Young noen gang har skrevet, og det sier ikke så lite. Jo da, Neil Young er fremdeles en av de aller største.
STEIN ØSTBØ