Vidunderlig dobbeldings! Vanskelig i dag å forestille seg hvilken åpenbaring de Lillos var i 1986. Men de gjenoppfant det norske popvokabularet og gjorde alle ting mulig. Store ord, ja visst - men «Suser avgårde» var starten på noe større enn deLillos alene.
Å høre platen på nytt i 2005, er en massivt koselig opplevelse. Så å si alle sangene er klassikere. Uforholdsmessig mange av uttrykkene herfra har gått inn i den norske dagligtalen: «Full, men pen», «lille Oslo er en egen planet», «suser avgårde, alle mann», «festen er ikke over - det er kake igjen», «nå er jeg redd for at høsten kan bli slem», «livet er en liten dings». Og omslaget er tidenes beste, bare så det er sagt.
Denne nyutgaven har fått samme behandling som de internasjonale titlene i Universals fine «Deluxe Edition»-serie (også tilgjengelig: andrealbumet «Før var det morsomt med sne» fra 1987). Bonusdisken består av den ene halvdelen av bandets forbløffende fullrealiserte «Kjerringvik-demoer», innspilt i 1985 og - inntil nå - det nærmeste norsk rock har kommet en hellig gral. Lyden på originalalbumet er så kraftig forbedret at det nesten føles som å oppdage platen på nytt. Det briljante dobbelalbumet «Hjernen er alene» (1989) er de Lillos' aller rikeste, men intet norsk hus kan kalles et hjem om det ikke eier dette aller første. Helt topp.
MORTEN STÅLE NILSEN