Slik kan det gå med et altfor romantiserende forhold til tidlig Tom Waits.
Asbjørn Ribe heter denne mannen egentlig, og vi kjenner ham fra både Number Seven Deli og Jim Stärk. Som Ornand Altenburg er han noe helt annet. For å si det enkelt er han da Tom Waits i både stemme, intonasjon og i rekkene av pianoakkorder, som selvfølgelig også har raust med romklang. Ribes problem er derimot at hans tilgjort slørete og langt fra distinkte vokalstil dekker for det han måtte ha å fortelle av historier. Sånn sett har han ikke sterk nok personlighet i uttrykket ennå, og vi står tilbake med en helt grei, rufsete blues-infisert plate med jazzkneipe-romantiske overtoner.
STEIN ØSTBØ