Oslonattens mørke rock'n'roll-rytter Michael Krohn er for lengst kanonisert som en av norsk 1980-tallsrocks «fire store».
Ikke dårlig, får'n si, for Raga Rockers var og er selve definisjonen av et undergrunnsband. Aldri folkelige som DumDum Boys og Jokke & Valentinerne, sjelden søtt sjarmerende som deLillos. Raga Rockers tilhører på eksplisitt vis Oslo, og musikken og tekstene deres er de dunkle drifters rock'n'roll. Om Lars Lillo-Stenberg var «vestkant» og Joachim Nielsen «østkant», var Michael Krohn sentrum: Norsk rocks Lou Reed, kanskje, på jakt etter kjappe «kick» i det eneste som er tilnærmet storby i landet.
Krohns tekster har, på sitt sporadisk beste, klar egenverdi som stemningssnapshots av urban virkelighet, og enkelte av personportrettene hans - i særdeleshet den supereffektive «Hun er fri» - er simpelthen mesterlige. Musikken er ofte bevisst uutviklet - hard rettfremrock som fungerer som enkle klipsrammer for ordene.
Denne 30 låter store samlingen, hvis førsteopplag kommer med en bonus-CD med potente opptak fra bandets konsert på Roskilde i 1999, hopper over et par av de mest talende personlige sangene hans, så som «Sangen om meg» og den sårt savnede «Ny dag». I kraft av antallet låter kan man likevel si at «1983-2000: Ragas beste» erstatter den tidligere «The Beginning Of The Raga Rockers» (1992) som den beste inngangsbilletten for nykommere.
MORTEN STÅLE NILSEN