Noen ganger må man kalle en spade en spade og verdsette den for sin endimensjonale funksjon, og med den forrykende dansegulvplageren «Don't Cha» har jentegruppa The Pussycat Dolls bevist at utstudert og hul r&b funker aldeles ypperlig til sitt formål. Flere steder på albumet «PCD» følger de også opp dette dansbarhetsformålet - med strikt, «metallisk» og nesten befriende upersonlig, rå dansegulvmat - som i den Timbaland-produserte «Wait A Minute», der Michael Jackson anno tidlig 90-tall godt kan være en referanse. Hadde de bare holdt seg til dette. For det er når dukkene i siste halvdel av platen begynner med dustete Broadway-etterligninger og coverversjoner av gamle croonerlåter, at illusjonen brister og formålsløsheten får et ansikt, eller snarere seks sminkede ansikter - som når som helst kan byttes ut med seks andre dukkefjes.
KIKKA KROG