Melodrama

Mye melodrama og klisjébruk i filmen om det turbulente og følelsesladede kunstnerliv i Paris rett etter første verdenskrig.

Det er Modigliani det handler om, den eksentriske kunstneren og idealisten som ikke tok fem øre for å hovere over Picasso, og som takket være sykdom, alkohol, narkotika og andre uhell døde ung. Filmen forteller om ham, om kunstnerkretsen og om lidenskapen til hans elskede Jeanne.

Men fokuset mangler. I et vell av vakre bilder, ekstravagante teatrale scener og smektende musikk surfer filmen på en romantiserende bølge. Kunstnerkretsen besto av nyskapende energibunter, ganske sikkert grenseløst selvsentrerte, men i det minste særdeles kreative. I «Modigliani» er denne banden av kunstnere over grensen karikert. Godt unntak er Andy Garcia med sin forførende og freidige Modigliani. Samtidig er dette en historie om desperat besettende kjærlighet. Glimtvis aner du den dampende tiltrekningen mellom Andy Garcias Modigliani og Elsa Zylbersteins Jeanne. Deres korte, intense samliv er en italiensk opera verdig, men i Mick Davis' noe rotete regi glir de dramatiske hendelser gradvis over i et melodrama som savner den rå dybden.