Det er ikke til å unngå: Dette er filmen om Johnny Depp som Willy Wonka. Og nesten bare det.
Selvfølgelig finnes det mye mer! Det handler tross alt om en moderne litteraturklassiker signert Roald Dahl. Om fattiggutten som får sitt livs sjanse, om nød som kan lindres, grenseløs fantasi og glødende groteskerier.
Men det handler mest om Wonka/Depp, likevel. Fordi Willy Wonka er en totalt ubestemmelig figur. Fjern og nær på samme tid. Kanskje ond, kanskje god. Eksentrisk og barnlig. Håpløst selvopptatt og uendelig raus. Man kan aldri være helt sikker på Willy Wonka!
Og man kan aldri være helt sikker på Johnny Depp. Hans Wonka er selvfølgelig farget av regissør Tim Burtons fargerike fantasisurrealisme. Likevel blir det en øyeblikkelig filmhistorisk diskusjonsfigur ut av det: dukkepen, aseksuell, tynnstemmet, naiv. Men allvitende. Og en rå kapitalist!
Man kan i det hele tatt fortsette og fortsette og fortsette. Med all verdens tolkninger.
Det vesentlige her er at Johnny Depp, den for tiden mest spennende og uforutsigelige av alle såkalte filmstjerner, spiller en av de mest spennende og mest uforutsigelige litterære figurene fra Roald Dahls fantastisk rike univers.
Sånt blir det tankespinn av, i uker fremover, for dem som ser filmen. Det kalles magi.
Resten av filmen er slett ikke verst heller. Om enn, altså, en smule i skyggen av mesteren og hans mesterverk.
JON SELÅS