Tar opp kampen med melankolikloningene.
David Gray, som med «Idol»-Alejandros hjelp har fått en slags renessanse her til lands det siste året, er ute med sitt syvende album. Dermed tar han opp kampen om de melankolielskende platekjøperne med både den snart plateklare Alejandro selv og en annen populær kloning, nemlig James Blunt. «Life In Slow Motion» byr på de samme neddempede og såre stemningene vi har hørt fra den britiske sangeren og låtskriveren tidligere, men denne gangen har han tatt skrittet ut av «gutterommet» og inn i et ordentlig studio, hvor han ved hjelp av en ekstern produsent har skapt et mer nyanserikt og «større» lydbilde.
Gray selv oppgir Sigur Ros som en inspirasjonskilde, uten at man bør ta det for alvorlig. Dette er pianodrevne popballader og iørefallende gitarbasert folkrock av rimelig tradisjonell art. Det er jevnt over både vakkert og vellaget. Kanskje bare en tanke for «slow motion».
KIKKA KROG