San Francisco-låtskriver utenfor allfarvei. Devendra Banharts album «Cripple Crow» er verdt en sjekk om du synes alternativ-folk-hippie-psykedelia høres ut som en interessant greie å fordype seg i.
Muligheten er i alle fall stor for at du blir rikelig belønnet med en annerledes reise i et frodig musikalsk landskap.
Du skjønner at Devendra Banhart ikke er som alle andre artister når du ser samlingen av utfrika individer i «Sgt Pepper»-aktig setting på omslaget.
Noen har trukket frem salige Nick Drake som en mulig referanse. Det er vel ikke så galt, bortsett fra at Banhart ikke er mørk og destruktiv, men det melankolske draget er definitivt til stede i de organiske og rustikke sangene.
Instrumenteringen er hovedsakelig akustisk og nokså sparsom. Banhart er en eksentriker, men han skriver bittersøte, skeive og dvelende sanger som neppe er egnet til å skremme noen som helst der de ruller knirkende av sted i et døsig groove.
Devendra Banhart har en vibrerende stemme som passer perfekt til de skjøre komposisjonene. Om han har en musikalsk sjelevenn, må det være Will Oldham, som også skriver sanger på siden av det meste.
ESPEN A. HANSEN