Det begynner så godt: To flypassasjerer ved siden av hverandre i hyggelig samtale. Så snur stemningen. Han er terrorist. Hun et utpekt offer fordi hun kan gi de nødvendige ordrene slik at hans organisasjon kan komme på skuddhold av en amerikansk politiker.
Godt og vel over halve filmen konsentrerer seg med økende klaustrofobisk spenning om de to i flysetene: Han smilende brutal, hun kjemper livredd for å beholde fatningen. Grøsser-regissøren Wes Craven strammer spenningsskruen i denne lille private sfæren hvor de to er omgitt av mennesker hun ikke når frem til med et rop om hjelp.
Så langt alt vel.
Da flyet lander og de beveger seg ut av denne tette spenningssfæren, detter filmen som en stein og blir totalt forutsigbar i sin bruk av klisjeer. Nå rømmer hun for livet mens han, såret inntil det båretrengende, forfølger med rullende øyne og hevet kniv.
I det øyeblikket er det slutt på spenningen og filmen blir høyst ordinær.
ASTRID SLETBAKK