Kevin Bacon gir et innsiktsfullt og balansert portrett av en pedofilidømt i en sterk og sober film.
Å fortelle historier på film om incest og pedofili er betent. Man vegrer seg umiddelbart fordi det innebærer et møte med det utenkelige: overgrep mot barn. Regidebutant Nicole Kassell behersker på en klok og sterk måte å balansere bildet av en overgripers sinn. I dette tilfellet en eks-overgriper, en mann som er ute på prøve etter tolv år i fengsel.
Det er først og fremst Kevin Bacon som etablerer vårt forhold til mannen. Bacon er glimrende i rollen som Walter. Han er sky, engstelig, full av usikkerhet over sitt eget urolige sinn, sårbar og lukket. Men også åpen for den barske kvinnen som gir han flik av håp for det han selv kaller en «normal» fremtid. Kyra Sedgwick gir han utmerket match som denne kvinnen.
Filmen hverken dømmer eller fordømmer. Tonen er neddempet, symbolbruken klar. Uten voldsomme fakter belyses reaksjonene fra omgivelsene, sinnet hos arbeidskolleger, fordømmelsen, den konstante overvåkingen og skepsisen fra politiet.
Scener der Kevin Bacon møter unge jenter er utrolige virkningsfulle, fordi man balanserer hårfint mellom det lumre og det idylliske. Det symbolske preget løfter fram det psykologiske aspekt i historien. Fra å være en fortelling om en pedofilidømt, blir det en allmenngyldig fortelling om menneskelige mekanismer i forhold til soning og skyld.
BORGHILD MAALAND