For et usannsynlig sidespor i den ekstremt populære «Metal Gear»-serien. Fra å snike seg rundt i tre dimensjoner og å få umiddelbar respons på det man ønsker å gjøre i spillene, har Konami valgt å lage noe såpass spesielt som et rundebasert strategispill når de nå har overført serien til PSP.
Det kan man gjerne kalle modig. Konami risikerte glatt å bli nedrent av sinte «Metal Gear»-fans som krevde sin gode gamle Snake tilbake.
I steden holder de seg hjemme. Kanskje med en pose rosinboller, hva vet jeg. «Metal Gear Acid» er nemlig et veldig bra spill.
I utgangspunktet har «Metal Gear Acid» mange fellestrekk med sine konsoll-storebrødre. Du styrer den snikende elitesoldaten Snake, som er på et hemmelig oppdrag for å redde verden fra det klamme grepet til ondskapsfulle slemminger.
Synsvinklene er velkjente, Snakes bevegelsesregister og arsenal likeså. Handlingen, som selvsagt tar stadige nye vendinger, er dessuten i grove trekk fortalt gjennom lange dialoger mellom rollene i spillet.
Men der stanser også likhetstrekkene. I 200 kilometer i timen, rett i en fjellvegg.
Hvis du vil bevege deg, tja, over en plass og bak et skur, for eksempel, kan du ikke bare gå over plassen og plassere deg bak skuret. Nei, du må først velge et kort fra en virtuell kortstokk med egenskaper som har kommandoen «move» som valgmulighet, så må du flytte en pil fra firkant til firkant helt til den står på ruten som er nærmest der du vil være.
Deretter må du velge hvilken retning Snake skal se i når han har kommet seg frem, og så må du velge om han skal stå eller krype. Etter at du har gjort alt dette, blir du tilskuer til at Snake flytter seg dit du har pekt.
Det finnes rundt 200 forskjellige kort i spillet, alle med egne egenskaper, våpen, gjenstander som kan brukes eller handlinger som kan utføres. Foran hver runde velges tilfeldige kort fra de du har låst opp, og du må velge strategi utifra hva du har på hånden.
Og det med å velge strategi er selve grunnfjellet i «Metal Gear Acid». Det er fremdeles snakk om et snikespill, og det å komme seg gjennom brettene uten å bli oppdaget krever mye hardt arbeid for de små grå.
Dermed blir du sittende og gruble på hvordan du skal gå frem, noe som igjen er med på å bidra til at det vil ta lang tid før spillet er fullført.
Kortsystemet høres kanskje veldig komplisert ut. Det er fordi det ER det. Både det å forstå hvordan kortene skal brukes og hva du har tilgjengelig av taktiske muligheter vil ta en god stund å mestre.
Men har du tålmodighet til det, åpenbarer det seg en overraskende tilfredsstillende spillopplevelse. I alle fall når det gjelder ren spillbarhet.
For både historien, dialogene og rollene i dette spillet er et godt stykke fra kvaliteten vi som elsker «Metal Gear Solid»-serien, er vant til. Jeg klarer ikke å riste fra meg tanken om at Konami har mer å gå på, at «Metal Gear Acid» kunne ha vært både mer spennende, dypere og mer humoristisk enn det det er.
Derfor blir det en trøst at spillet lever helt i sin egen verden, selv om du vil få mange hyggelige overraskelser dersom du kjenner serien godt. Du går ikke glipp av noe rent historiemessig dersom du hopper over «Metal Gear Acid» og venter på «Metal Gear Solid 4».
Det er nemlig åpenbart at det er TV-skjermen som er Snakes egentlige hjem.