Husker du bilspillet «Carmageddon»?
Det er tilstrekkelig å si at hvis 1997-spillet «Carmaggedon» hadde blitt lansert i dag, ville flere politiske partier antakeligvis laget en egen post i partiprogrammet om at dette spillet skulle bannlyses sporenstreks.
Det ville omtrent gitt «Grand Theft Auto» en venn å kjempe sammen med mot de fanatiske anti-spillerne.
PlayStation Portable-spillet «Fired Up» følger i noenlunde samme gate som det åtte år gamle voldsspillet. Vekk er riktig nok blodbad og fotgjengerdrap, men bilene er utstyrt med raketter og målet er ødeleggelse.
I «Fired Up» handler det ikke om å være først i mål. Det handler om å være sistemann igjen.
Dette er spillet for alle som tilbringer dagene under en bil, drikker bensin til frokost og bruker olje som grillsaus. Eller som i verste fall drømmer om å gjøre det. Du vet hvem du er!
Utstyrt med missiler, maskingevær og ellers nok våpenkraft til å få det amerikanske forsvarets arsenal til å se ut som en sengetøyforretning, skal du blåse alt og alle rett til himmels og forhåpentligvis enda lengre.
Det betyr at du skal glemme hjernen og satse på tommeltottene i stedet.
Gjennom en serie forskjellige bymiljøer blir du plassert i din egen drapsbil, med det ene mål å totalsmadre alle de andre kjøretøyene rundt deg. Eventuell suksess tar deg videre i historien.
For «Fired Up» prøver faktisk å blande inn en historie om rebelske frihetsforkjempere med høy-oktan i blodårene, men som i de fleste andre bilspill blir denne satt langt ute på fortauet.
Historien fungerer rett og slett ikke. Den er faktisk mer til bry enn underholdning.
Ser du bort fra utviklernes forsøk på å leke historiefortellere, ligger det et ganske spennende spill i «Fired Up». Hensynsløs, betingelsesløs og tankeløs bilvold er tross alt morsomt uansett.
Spillet har en slags arkade-følelse over seg. Du kommer deg raskt inn i det, og når du først er kommet inn er det bare å holde nede skyteknappen og sikte deg inn på så mange fiendebiler som overhodet mulig.
Riktig nok skal du også samle poeng, finne nye våpen og oppgradere til nye biler, men «Fired Up» er hovedsakelig et spill du kan utnytte ved å ta minimalt kål på ellers viktig hjernekapasitet.
Action gjør «Fired Up» altså temmelig bra. Visuelt sliter det imidlertid litt.
Nå er det naturligvis imponerende å se 3D-grafikk av denne standarden på en liten håndholdt spillemaskin, men grafikken her er likevel ikke bedre enn i et gjennomsnittlig PlayStation 1-spill.
Spillet er også overraskende kort. Valgmulighetene er få, utvalget av biler og baner ganske begrenset, og etter en stund får du den synkende «er dette alt?»-følelsen. Skrekk og gru.
Da er det kanskje på sin plass å satse på flerspiller-mulighetene.
Her kan spillet være en liten gullklump, eller i hvert fall en sølvklump. Å kjempe mot venner og uvenner i et spill som dette, er utvilsomt en god måte å bruke fritiden på.
Men det er likevel ingenting å bli «fired up about».
ERLING ELLINGSEN