Slett ikke helstøpt fra Idol-vinneren.
«Unstable» er i grunnen en tittel som kler debuten til Idol-vinner Jorun Stiansen godt.
Det er langt mellom høydepunktene på et vaklevorent album som muligens ikke yter artisten full rettferdighet.
Idol-vinner Jorun Stiansen avslørte flere ganger at den beste sangeren ikke vant til slutt.
Men TV 2 og plateselskapet Sony BMG fikk det de aller mest ønsket seg; en ung og frisk jente med popstjerne-appell som sjarmerte TV-seerne i senk med guts, utstråling og naturlige sjarm.
Nå er det plutselig alvor. Stiansen kommer helt sikkert til å selge i bøtter og spann av «Unstable», men det kan bli vanskelig å bygge en karriere på albumet.
Av alle tungt profilerte Idol-deltagere er det bare Kurt Nilsen som har klart seg, men han hadde, symptomatisk nok, en musikalsk ballast å klamre seg til da han ble kastet ut i mediesirkuset.
Stiansen har aldri fått tid til å utvikle seg Hverken som artist, sanger eller låtskriver.
På «Unstable» møter vi en urutinert, umoden og uferdig artist som er blitt formet underveis av produsenten David Eriksen.
Sammen har de laget et album som, med få unntak, er tamt, kjedelig og glattslikket.
Låtmaterialet er ujevnt. Resultatet er deretter, men det finnes lyspunkter som «Crush», tittelsporet med Paperboys, rocka «This Is The Real Me» hvor tre fjerdedeler av hardtslående Span (nå oppløst) bidrar, og spretne «Dumbstruck».
De som håpet at Stiansen ville fremstå som en norsk utgave av Pink eller Gwen Stefani, blir nok grusomt skuffet. Hun har i alle fall et stykke igjen. La oss håpe Jorun Stiansen finner seg selv.
ESPEN A. HANSEN