En durabelig personlighet, som i filmen trer frem gjennom all kroppslig skrøpelighet. En naturkraft av et menneske, som kunne gi alt, men også visste å favne livet.
Lite visste filmskaperne at de skulle komme til å følge Erik Bye så og si frem til dødsleiet da de startet opptakene tre år tidligere. At filmen dermed ble en annen enn den var tenkt, preger den på godt og vondt, men især ved en stillferdig observerende tone.
Selv hadde Bye en særegen evne til å få folk i tale. Høy og lav, sterk og svak, under alle himmelstrøk. Han satte strålekasterne mot dem, ga dem en mikrofon og et bredt og lydhørt publikum.
Kamera lytter
På samme måte lar de to filmskaperne sitt objekt sette tone og dagsorden. I de siste opptakene - fra sykehuset bare tre uker før han døde - er det tydelig at han vet at det haster. For han er ikke helt ferdig, han har fortsatt en jobb å gjøre. Man ser det i ansiktet til mannen som bare få år tidligere tok TV-seerne med til urfolks områder kloden rundt sammen med apacheindianer Bob Haozous («Jakten på Mangas Coloradas») - for at vi sammen skulle oppdage sammenhenger, søke svar og i alle fall de viktige spørsmålene frem mot et viktig sekelskifte.
Rostad og Bræin lar kamera «lytte» til sin hovedperson og til hans samspill med hendelser, mennesker og omgivelser på hans nå langt kortere odysseer.
Den siste gikk til Smøla i august i fjor. Den omgjør filmskaperne til et betagende, lite miniportrett i seg selv. Av to aldrende artister, av selve folkesjela i vårt land - og av det unike samspill dem imellom.
Gjensyn
En viktig brikke forklarer svært mye av Erik Bye: Byes forklaring på hvordan han en gang for alle mistet sin respekt for autoriteter - allerede i barneskolen.
For oss som vokste opp med ham og mente å «eie» ham, er «Giganten» både et strålende gjensyn og en ny bekreftelse på hans grenseløse lojalitet med vår klode - og de svakeste beboere på den.
Men for et nytt og ungt publikum ville flere dokumentariske tilbakeblikk fra hans liv «i felten» vært til atskillig hjelp for å forstå hvem han var. Og hvorfor vi elsket ham slik.
ELLEN MARGRETHE SAND