Danskene har en sterk tradisjon på harde narko-infiserte low-life-filmer. «Pusher», «Bleeder», «Portland» - for å nevne tre nokså nylige. I likhet med «Portland» foregår «Nordkraft» i Ålborg, nesten episodisk satt sammen mellom mennesker sterkt påvirket av hardt rusmisbruk.
Teknisk sett er det fra tid til annen gispende godt gjort. Rusbruken gjør gjerne mennesker like. Men her er det et bredt galleri; en frapperende samling portretter - i alle gråhetens nyanser, om man vil. Godt gjennomførte personlighetsstudier under såpass ekstreme betingelser, utleverer mye. Om menneskene, om samfunnet, om deres nærmeste.
Men - og det er to store «men» knyttet til «Nordkraft»: Disse historiene har altså danskene fortalt før - med stor kraft og dyktighet, men nokså likt. Kanskje derfor - men i alle fall: Filmen blir liksom aldri ferdig. Den er rett og slett for lang.
JON SELÅS