Forbausende matt fra britiske popveteraner.
Supergrass har muligens hørt vel mye på Led Zeppelin det siste året, for i åpningssporet «Tales Of Endurance (Parts 4, 5 & 6)» går de legendene i næringen på en måte som dessverre avslører hvilken autoritet Supergrass mangler for å komme opp på samme høyder. Resten av platen bygger videre på mye av Zeppelins flytende psykedelia, men låtene - med hederlig unntak i tittellåten - mangler ethvert gripetak som er nødvendig for å fange interessen. Det som tidligere var et skarpt, morsomt og friskt band, er blitt matt, melankolsk og mistilpasset.
STEIN ØSTBØ