En eller annen musikkjournalist skrev nylig at ingenting låter bedre akkurat nå enn musikk laget på begynnelsen av 1970-tallet.
De som måtte være enige i det, kan herved la Nick Drakes «Pink Moon» og Crosby, Stills, Nash & Young-platene sine få hvile en stund, og sporenstreks sjekke ut de fire nydelige nyutgivelsene av Fairport Convention-vokalisten Sandy Dennys soloproduksjon: «The North Star Grass Man And The Ravens» (1971), «Like An Old Fashioned Waltz» (1973), «Rendezvous» (1977) og denne, fra 1972, hennes beste og mest tilgjengelige plate.
Linjer trekkes mellom beslektede former som britisk folkemusikk, amerikansk country, rock og «singer/songwriter»-musikk, og Dennys åtte originallåter er alle utmerkede. Musikerne er hentet fra den britiske «folkrockens» absolutte adel, og amerikanere som steelgitaristen «Sneaky»Pete Kleinow og New Orleans-kongen Allen Toussaint setter nydelig farge. Dennys pure, gjennomborende stemme er en slik som simpelthen aldri vil forlate bevisstheten din.
«Sandy» mangler kan hende bitte litt av den enorme intensiteten som gjør Fairports «Unhalfbricking» (1969) og Richard og Linda Thompsons «I Want To See The Bright Lights Tonight» (1974) til påler i rockhistorien. Det er uansett et vidunderlig, vidunderlig album.
MORTEN STÅLE NILSEN