Meget god, rørende og sterkt berørende tragedie.
En serbisk film er ikke hverdagskost. Når vi i tillegg har med en tragedie å gjøre, kan man frykte at utbredelsen ikke blir stor.
Det er synd. I en kommersialisert tid er dessverre begrepet «viktig film» blitt noe nær et skjellsord. Men her, altså, likevel: en viktig film.
Å lage film om mennesker i Serbia etter Balkan-tragedien blir uvegerlig å starte med ladede begreper. Her handler det om en mann som kommer hjem etter 10 års fravær. I huset sitt finner han en kvinne med hennes autistiske datter.
De to voksne har avgjort hver sin vanskelige forhistorie. Så hvordan finne frem til noe viktig og riktig og anstendig i livet - tross alt?
Se, det er den nesten uløselige oppgaven. Men det går lenge i riktig retning. Kanskje er det bare en utopi. Men vi vil - vi må - tro på den. Inntil den altfor logiske slutt.
Filmen presenterer sterke bilder, mange tolkningsmuligheter og et arsenal av følelser. Måtte overraskende mange se den!
JON SELÅS