Tro det eller ei - han var bare tjueto (22) år gammel
To Dylan-album er nå tilgjengelige i oppussede versjoner (uten bonuskutt). De er debutalbumet «Bob Dylan» (1962) og dette, hans tredje, utgitt to år senere.
Det ligger tilsynelatende et hav av erfaring og kreativ vekst mellom de to. Folk flest synes å foretrekke gjennombruddsplaten «The Freewheelin' Bob Dylan» (1963), men for meg er «The Times They Are A-Changin'» Dylans beste akustiske «protest»-album.
Selvsikkerheten hans var her blitt så stor at sangene om frihet og forandring hadde noe episk bibelsprengt ved seg (tittelkuttet og i særdeleshet «When The Ship Comes In»). «The Lonesome Death Of Hattie Carroll» har vist seg å være den mest slitesterke av de «dokumentariske» sangene hans, og «One Too Many Mornings» og den skjønne «Boots Of Spanish Leather» viste med all tydelighet at han allerede her kunne synge fantastisk vakkert om kjærlighet. Bare «Restless Farewell», en mer selvrettferdig «Don't Think Twice, It's All Right», virker smått umoden.
Omslagsbildets Woody Guthrie-herming til tross - rockhistoriens tyngste, mest individuelle historie var i full gang.
MORTEN STÅLE NILSEN