En Game Boy Advance-maskin går på strøm. Denne strømmen får maskinen fra et batteri som du kan lade opp. Men «Boktai 2: Solar Boy Django» krever noe mer: Lys fra solen.
Vi snakker ikke om solceller. Spillet trekker nok av strøm fra maskinen, men trenger sollys for å påvirke det som skjer i spillet. En liten sensor plasser på spillkassetten passer på å fange opp alt tilgjengelig sollys, og nærmest tvinger deg ut i solen i ny og ne.
Det hele utvikler seg rundt vår helt Django, som havner midt opp i et skyggefullt drama. I byen San Miguel er det vampyrer på ferde, og ikke de halv-slemme plastikk-vampyrene du så i Buffy. Her må Django bruke både vett og våpen for å bekjempe blodsugerne.
Som sagt spiller sollys en sentral del. Få på deg noen sandaler og marsjer ut på verandaen. Sensoren lar seg ikke lure: Du må ha skinnende sol for å få noen som helst effekt.
Nytten av sollys har mange måter å gjøre seg kjent på i «Boktai 2». Du vil oppleve at Django får en bedre helse av sollys, og mange fiender blir enklere å bekjempe. Noen av gåtene må løses ved hjelp av lyset, og miljøet rundt deg vil også endre seg etter hvert.
Sol vil for eksempel lyse inn gjennom vinduene, enkelte monstre vil kun dukke opp hvis det er mørkt (altså hvis sensoren ikke mottar sollys) og til og med klokkeslettet har noe å si.
Men neida, du må ikke på død og liv ha sollys for å spille. Av og til er det stikk motsatt: Du må faktisk finne mørke for å komme deg videre i spillet. Samtidig dukker det opp gåter du må løse som likevel krever at du får noen gudommelige stråler ned på GBA-en din.
Spillet i seg selv er forbausende solid. Dette er ikke et gimmick-spill som har blitt produsert for å fremheve ny teknologi. Det er både morsomt og gjennomarbeidet.
Det har en helt særegen stil. «Boktai 2» finner sted i et slags western-aktig univers, samtidig som det er befolket av typisk japanske tegneserie-figurer. Og så har du vampyrer, da. Kombinasjonen av alt dette gir spillet det lille ekstra for å skille seg ut.
For øvrig hviler spillet seg temmelig tungt på historie og tekst - som naturligvis er engelsk - og faller nok derfor litt vekk fra sin målgruppe her i Norge. Som så mange andre spill som ikke oversettes. Du skal like teksttunge eventyrspill for å fordøye dette.
Det kan også være litt vanskelig å spille for noen. Gåtene kan være harde, og kampsystemet er ikke noe du umiddelbart ville skrevet hjem om. Det kan ta god tid å lære seg.
Det er heller ingen fryd for øyet. «Boktai 2» ser forholdsvis utdatert ut, selv til GBA-spill å være, men gjør heldigvis opp for dette med plenty atmosfære og stil.
Og la oss være ærlige her. Det er jommen ikke mange videospill som får deg til å sjekke værmeldingen kvelden før, eller som nærmest skriker etter å bli tatt med på stranda. Det føles ganske sært å måtte utsette spillingen en dag, fordi Vidar Teisen spådde gråvær.
Men sannelig - det ikke kommet på en bedre årstid!
ERLING ELLINGSEN