Fra «Putti Plutti Pott» til flinkis-jazzpop.
Som datter av selveste Per Asplin har Caroline Waters (39) vært i underholdningsbransjen hele livet. Multitalentet bor i L.A. med status som «Alien of extraordinary ability in the arts», og selv om hun kan se tilbake på bragder innen både teater, musikaler og film, er det i hovedsak musikk som er hennes greie.
«Venus Envy», hennes tredje soloalbum, er en underlig blanding av jazz, pop, hip-hop og musikal. Caroline har en klassisk vakker stemme, og instrumenteringen er detaljrik og «flink», med blant annet Koinonia-gründer Abraham Laboriel på bass.
Dette går helt sikkert rett hjem på Smuget-scenen, men på plate blir denne «flinkheten» heller uengasjerende. Og i manko på de virkelig gode melodiene, blir dessverre «Venus Envy» ikke så mye mer enn behagelige bakgrunnslyder.
KIKKA KROG