Wayne Shorter er for lengst en bauta i moderne jazz, og fortsetter på sine eldre dager å utvikle sitt uttrykk. På sitt annet livealbum med denne kvartetten er det fortsatt Shorter som har signert det meste av materialet, men denne gangen også med ferskt materiale.
En komposisjon av Felix Mendelsohn har også funnet plass, men hører ikke med blant platens sterkeste øyeblikk. Impulser fra vestlig klassisk musikk er fremtredende, tydeligst i den kollektive improvisasjonen «Thinker Bell» og impresjonistiske «Joy Ryder».
Ellers er det Shorters særpregede saksofonspill og et usedvanlig tett sammenvevet kollektivt uttrykk som bærer musikken. Her er det utvungen kommunikasjon på høyt nivå mellom kapellmesteren og hans langt yngre medspillere Brian Blade, Danilo Perez og John Patitucci.
CARL PETTER OPSAHL