Tre ungdommer med anarkistiske instinkter utviser mye kreativitet i kampen mot kapitalkreftene.
Østerriker Hans Weingartners film er full av overraskende vendinger. Med energisk oppfinnsomhet lar han tre politisk bevisste, små-iltre revolusjonære ungdommer ta styringen. De vil forandre verden og gyver løs på de velstående gutta med snedig forakt. De bryter seg inn i deres pent dekorerte hjem, ikke for å stjele, men for å ommøblere hele kåken. Utspekulert stabling erstatter den harmoniske idyll.
Det som lager krøll i det revolusjonære arbeid, er naturligvis en jente; ingen politisk ideologi har forhindret komplikasjoner kjønn imellom!
I dette tilfellet roter de to gutta og den unge damen seg ut på viddene da de blir nødt til å ta med seg en rikmann som gissel. Og på en hytte i de østerrikske fjell utspilles et drama der 68-generasjonens ideologi rulles opp mot våre unge venners forsøk på å gjenskape den samme glød.
Akkurat den biten av filmen er mer variabel. Forsøket på å la den kidnappede (en eks-raddis) nærme seg de unge, blir noe søkt og langtekkelig. De tre unges stridigheter seg imellom er glimrende fremført av en dynamisk trio med Daniel Bruhl (Goodbye Lenin) i spissen, men også her brukes mye tid på å fortelle en nokså opplagt utvikling.
I det du tror dette kan ende enten farlig klisjéfylt eller med et politisk skrell, så presenteres vi for et riktig umoralsk og forlokkende alternativ.
Borghild Maaland