Friskt, men sterkere personlighet savnes.
Splitimage er fire oslobaserte jenter som nok kjenner godt til The Runaways. Dette uttrykket har de polert såpass i kantene - godt hjulpet av en massiv gitarlyd som tidvis blir altfor dominerende - at vi kan forledes til å tro at dette fremdeles handler om rock 'n' roll i 2005. Men melodilinjene røper likevel at dette ligger like nær power pop - energisk og livlig til tider, men likevel uten at noen enkeltspor (med unntak av tittellåten) rekker å feste seg ordentlig. Det er og blir en hemsko når originaliteten er borte. En låt som «A Promise Strong» har et vemodig refreng, men får likevel et datert uttrykk av åttitallets lighterballader. Det er mye vilje i Splitimage, og det er et godt utgangspunkt, men de trenger en skarpere signatur.
STEIN ØSTBØ