(I butikkene til helgen)
Cast fra Equicez gir Paperboys alvorlig konkurranse i kampen om årets norske hiphopalbum.
Iallfall er det årets ærligste, mest intense og selvutleverende album, samtidig som det kanskje er det mest schizofrene. Det er nemlig lang vei mellom den selvforherligende, kvinnedissende gangsta-ironiseringen i låter som «Kommet for å bli» og «Klækk klækk» til den såre, overbeskyttende og myke tonen han tar i «Avanser» og «Malcolm» -hyllesten til sønnen. Midt imellom finner vi dessuten norsk musikks kanskje sterkeste oppvekstlåt noensinne. Tittellåten «Problembarn» - som Cast fremførte allerede under fjorårets Quartfestival - er en rystende ungdomsreise gjennom Utkant-Norge sett gjennom øynene til en sinna tenåring med annerledes hudfarge, og dermed en «outcast». Det er nettopp her Casts poetiske styrke ligger, å bearbeide sin egen fortid på en måte som også skaper en vellykket kunstnerisk spenning.
Cast er dessuten en oppfinnsom rimsmed og spytter frem ordene med en rytme som kanskje bare Tungtvanns Jørg-1 kan matche her hjemme. I tillegg har Cast denne unike evnen til å skape refrengglad hiphop - spesielt på platens første halvdel - som burde gjøre «Problembarn» spiselig også langt utenfor de tradisjonelle hiphopmiljøene. Produksjonen er egentlig ganske minimalistisk, men er svært gjennomført med tunge, rullende beats som bygger perfekt oppunder Casts aggressive vokalstil. For det er der talentet ligger, samt i fortellerevnen. I så måte har Cast skapt en plate som setter merker, slik all god musikk bør.
PS. Cast har valgt å legge den svært så medieomtalte hyllesten og påfølgende kommentar om David Toska som skjult bonusspor.
STEIN ØSTBØ