Å, for en bursdag Man burde kanskje ant at deLillos' anselige sjarm var av typen som nødvendigvis måtte endre karakter over tid. Ikke for ingenting er Neil Young Lars Lillo-Stenbergs favorittartist (hør den første av de seks nye låtene på dette albumet, «Velkommen», for bevis for at så fortsatt er tilfelle): De delte i sin ungdom en sart «liten-gutt-i-en-stor-forvirrende-verden»-kvalitet det simpelthen ikke er mulig å beholde urørt på vei over i voksenlivet.
For enkelte fans vil «Neste sommer» (1993) bli stående som en slags «siste natt med gjengen», Frogner-style, men det skal sies at deLillos har begått mye finfin musikk siden da. Av en eller annen grunn er det de mer klaustrofobiske sangene som gjør største inntrykk, «Fullstendig oppslukt av frykt» og suverene «Stum» i særdeleshet.
Med andre ord: «Mor» kunne godt ha vært med på dette samlealbumet, i likhet med «Uendelig trist» og egentlig hele «Hjernen er alene»-dobbelalbummesterverket fra 1989. Ellers er dette en praktfull måte å feire 20-årsjubileum på: Det nydelige pappcoveret skjuler to «best of»-CD'er, samt en bonus-CD med tolv ekstrasanger og én video. Måtelig interesserte kan sikkert klare seg med enkle «Gamle sanger om igjen» fra 1998. Folk som mener at norsk rock startet for alvor sånn omtrent her, og det er en del av oss, vil ønske seg denne.
MORTEN STÅLE NILSEN