Verden er i fare! Tidens ellers så stramme timeplan er forandret, og et knippe superhelter blir sendt tilbake i tiden for å bekjempe Hitler og hans rike av ondskap.
Jada, dette høres helt corny ut, men skal du spille «Freedom Force vs. The 3rd Reich» må du faktisk ha en viss toleranse for alt som er corny. Du må bare gi deg hen til klisjéene og barnslighetene, late som det er seriøst og heller slå av det voksne mennesket inni deg.
Og med dette glimtet i øyet, presterer faktisk «Freedom Force» å levere interessant og godhjertet underholdning. Spillet kunne aldri blitt like morsomt hvis det tok seg selv dønn seriøst, eller skulle forsøke å fortelle en overbevisende historie.
Dette er tull og fanteri. Tøv og pølsevev. Alt pakket inn i en fargerik pakke som er «Freedom Force». Et lite sirkus som du vil smile av, men også himle med øynene over.
Merkelig nok påstår «Freedom Force» at det er et rollespill. Det er det absolutt ikke. Dette er et taktisk strategispill, litt slik som de gamle «UFO»-spillene. Du har kontroll over en gjeng superhelter, og må lede dem gjennom en serie oppdrag rundt om i verden.
Etter hvert får du tilgang på nye superhelter - hver introdusert med en vellagd tegneserie-sekvens - og du vil i stor grad kunne velge hvilke du tar med deg videre. Disse vokser seg sterkere over tid, og får nye krefter og egenskaper du kan bruke.
Og dette er egentlig hvordan hele sulamitten fungerer. Kjøttet er i oppdragene, og mellom dem blir du introdusert til nye superhelter, og får trimme stjernelaget ditt.
I oppdragene får du virkelig testet tankeboksen din. Du får som regel fire-fem helter med deg, og du må styre disse hver for seg. Du velger hva de skal gjøre - skyte, fly eller bruke sine unike krefter - og du må holde dem i live hele veien gjennom.
Heldigvis kan du trykke pause og få litt ro mens du tenker over hva du skal gjøre videre. Slik blir det litt mer sjakk med action og lysshow, i stedet for et spill som får deg til å svette i håndflatene. Og det er morsomt. Det er gøy å styre disse mini-mennene rundt.
Hele veien gjennom holder «Freedom Force» en terneserie-stil. Alt er ekstremt, alle snakker med store ord, og ondskapens ledere er hele tiden to minutter fra å ødelegge kloden.
Hele spillet ser faktisk ut som en eneste stor tegneserie. Grafikken er fargerik og forholdsvis karikert, selv ned til menyene. Stilen er konsekvent gjennom hele spillet, og du sitter faktisk med følelsen av å styre en tegnefilm. Hvis du har så mye fantasi, da.
Det følger også med en rekke andre godbiter. Et eget verktøy i spillet lar deg lage egne superhelter. Du velger utseende, velger krefter (vil du ha en flyvende apekatt som skyter flammer ut av hendene?) og slenger på et passende navn til denne Supermanns arving.
Og vips, så er Bob the Flaming Ape født. Eller hva med Apeman? Helt opp til deg.
Superheltene du lager kan du ta med ut i flerspiller sammen med andre, og «Freedom Force» har den ganske så sjeldne egenskapen at det lar deg spill gjennom historier sammen med andre. Eller dere kan velge å la superheltene duke det ut seg i mellom, helt hensynsløst.
Har du evnen til å ta en spade for en spade, og faktisk kunne akseptere «Freedom Force» som noe sært - ja, kanskje litt barnslig på en herlig måte - er dette definitivt å anbefale.
Men noen stor spillopplevelse er det ikke. Det er ikke som når du først prøvde «Super Mario», eller når endelig fikk kloa i «Half-Life 2». Ingenting får deg til å måpe. Alt er forsåvidt prøvd og gjort flere ganger før, ofte med bedre resultat.
Heldigvis har det sin egen, sære stil å støtte seg på. Vi trenger flere slike spill, som skiller seg ut. For å si det slik: Dette er neppe noe Electronic Arts hadde turt å gi ut.
Bare ikke ta «Freedom Force» så alvorlig. Smil, vær glad og ikke minst liberal!
ERLING ELLINGSEN