Tøyer hip hop-strikken maksimalt.
The Black Eyed Peas:
Den harde kjernen av hip hop-fans har gitt opp The Black Eyed Peas for lenge siden. Samtidig omfavnes kvartetten av et stadig voksende publikum som lar seg sjarmere i senk av bandets fengende låter.
Albumet «Monkey Business» ledsages allerede av monsterhiten «Don't Phunk With My Heart». Og bare så det er sagt; The Black Eyed Peas har opptil flere landeplager på gang.
For eksempel sommerfriske «Don't Lie» og spretne «Gone Going». Noen ganger minner The Black Eyed Peas en smule om Fugees, selv om Stacey Ferguson mangler dybden og elegansen til Lauryn Hill.
Derimot får kvartetten hjelp av James Brown, som gjør pumpende «They Don't Like Music» om til en killerlåt, mens Justin Timberlake deltar på den rytmiske og hyperfengende «My Style».
The Black Eyed Peas gir blaffen i alle regler og blander skamløst alt mulig inn i låtene. De tøyer hip hop-strikken til bristepunktet, men det fungerer både på radio og svette dansegulv. I så måte fremstår «Monkey Business» som den urbane svarte musikkens minste felles multiplum. At Sting dukker opp på «Union», er symptomatisk for hele greia.
Dette kan fort bli lyden av sommeren 2005. The Black Eyed Peas revolusjonerer ingenting, men jeg kan uansett forestille meg verre lydspor til late ettermiddager på solsengen enn dette albumet.
ESPEN A. HANSEN