Fremdeles bare en skygge av gammel storhet.
Det er faktisk et helt berettiget spørsmål å stille om Oasis i det hele tatt hadde fått platekontrakt i dag, dersom dette var de første sangene fra Gallagher-brødrene. Noel Gallaghers gulloppskrift fra britpopens heyday er det nemlig ikke mye igjen av. Tilbake står et knippe helt greie sanger som savner både kommersielle og kunstneriske knagger for å nå opp til det nivået hvor Oasis en gang var selvskrevne. Best er de når det gode, gamle og brautende Oasis-groovet tangeres i låter som "Mucky Fingers" og singlen "Lyla". Tendenser har også nostalgiske pop-godbiter som "The Importance Of Being Idle" og "The Meaning Of Soul", men også disse låtene er mer smarte enn virkelig gode. Hva er da igjen? Jo, britisk rocks beste stemme (Liam) og britisk rocks aller mest fornøyelige intervjuobjekter. Det holder dessverre ikke i det lange løp.
STEIN ØSTBØ