Bør nytes i små porsjoner.
Daniel Powter er nok en amerikaner i den melodiøse singer/songwriter-tradisjonen, det kommer et par av dem i uka uten å gjøre inntrykk. Powter har - med god hjelp fra hederskaren Mitchell Froom - falt for fristelsen til å glasere popsangene sine med litt for mange strykere og litt for kommers godlyd i både gitarer og trommer. Synd, for mannen har unektelig sangene inne («Song 6», «Bad Day» og «Lost On The Stoop»). Stemmen, derimot, er jeg mer usikker på. De nevnte låtene fungerer fint, men på de tyngre numrene skjærer Powter ut i en mannlig Anastacia-falsett som hverken er spesielt bra eller akkurat mild mot ørene. Dere kan jo selv høre «Suspect», så forstår dere hva jeg mener...
STEIN ØSTBØ