George Lucas lykkes med mye når han nå i den sjette og siste Star Wars-filmen oppsumerer en av filmhistoriens største eventyr. Men han går på et par reale smeller, også.
Det beste med "Episode III" (som altså egentlig er episode VI, teknisk sett), er at den får eventyret "på plass". For dette er ikke slutten; tvert om: Det er begynnelsen, historien som ligger til grunn for alt som skjedde i George Lucas` fantasi og i galaksenes myriader fra 1977 av og frem til søndag 15. mai 2005, da det hele avsluttes med verdenspremiere her i Cannes.
Det nest-beste med filmen er selvfølgelig den tekniske oppvisning i så å si ubegrenset moderne fortellerteknikk. Det er simpelthen supert gjort, og MYE å se på!
Filmens unektelig svakeste punkt, er en del skuespillerprestasjoner. Menneskene har det selvfølgelig ikke enkelt i denne klode- og klone-vrimmel. Og vanskeligst av alle blir det for Hayden Christensen, som Anakin Skywalker/Darth Vader, selve senterpunktet for den universelle kampen mellom det gode og det onde. Å spille både Jesus og Satan i samme film, er nødvendig for historien. Men ikke gjennomført uten grassat over-posering. Det blir aldeles parodisk både titt og ofte når han skal velge mellom Kraftens gode og mørke side.
Antakelig er det uunngåelig. Lucas griper uhemmet til bibelske paralleller, blant annet historien om Jesu fristelse. Bortsett fra, som man forstår, at Anakin er svakere og ettergivende i forhold til sin 2000 år gamle rollemodell. Og han faller med grassat skulende blikk og svulstige proklamasjoner den virkelige parodiske såpeopera verdig.
I det hele tatt er det mye følelser ute å går denne gangen. Fra det fryktelig sentimentale, via det romslige romantiske til det grassat grusomme. Lydbildet er dertil overveldende - ikke sjelden klart i overkant. John Williams temaer og fanfarer lyder så å si hele tiden. Det blir på grensen til utmattende.
Men det finnes fin humor, også. Særlig knyttet til vår kloke, handlekraftige, grønne og dynamiske lille ridder-mester Yoda. Helt strålende! Og Ewan McGregor som Obi-Wan Kenobi er nesten forunderlig levende oppi alt spetakkelet. Tar jeg ikke aldeles feil, er det for øvrig bare to skuespillere som har vært med hele veien: nemlig Anthony Daniels som C-3PO og Kenny Baker som R2-D2.
En og annen samtidskommentar kan selvfølgelig ikke George Lucas la være å komme med, denne gangen heller. Som når Padmè (Natalie Portman) fra sin Senats-plass bevitner maktoverføring fra Senatet til Supreme Chancellor Palpatine, og bemerker: "Slik forsvinner demokratiet; til applaus!"
Alt i alt er " "Star Wars: Episode III - Sithenes hevn" en sann - om en langt fra fullkommen - svir for elskere av den riktig STORE filmfortelling. Jeg tror nok fansen vil si seg storfornøyd, i alle fall de religiøst hengivende.
De få som måtte ha fått mer enn nok for mange år siden, kan jo bare la være å møte fram 19. mai kl. 00.03, da hele resten av verden inviteres med på moroa.
Jeg vil tro Kraften fortsatt er med - og innbringer George Lucas galaktiske milliarder i månedene fremover.
JON SELÅS