Det er ingen grunn til å legge skjul på det, det noe avvikende sluttresultatet til tross: Konami har her forsøkt å utfordre den allmektige «Gran Turismo»-serien til duell.
Og du trenger heller ikke lese resten av anmeldelsen for å høre min dom. Konami er ikke i nærheten en gang.
I utgangspunktet handler begge disse to bilspillene om det samme. Du kjører kopier av virkelige biler på racingbaner rundt omkring i verden. Begge forsøker å simulere hvordan disse bilene oppfører seg i virkeligheten, og du får mulighet til å gå under panseret og finjustere både det ene og det andre.
Men der «Gran Turismo»-spillene holder seg på en relativt sofistikert og sober linje, er «Enthusia» en langt mer anstrengt affære.
I hoveddelen starter du her nederst på en laaang rangeringsliste, og må jobbe deg oppover. Det gjør du først og fremst ved å vinne løp, men i tillegg må du også sørge for å kjøre så pent og riktig som mulig.
Hver gang du kolliderer med andre biler, kjører utenfor eller i autovernet, mister du livsviktige poeng som du oppgraderer bilene dine med. Mister du alle poengene i et løp, kan du risikere å måtte stå over neste løp.
På papiret er ikke «Enthusia» så verst. Men når man utfordrer «Gran Turismo» legger man hodet på blokken, og i det ene tilfellet etter det andre faller øksen:
Bil- og veifølelsen er mye dårligere, grafikken og miljøene rundt banene er ikke på langt nær like vakre, musikken er noe av det mest slitsomme jeg har hørt i noe spill noen sinne og selve oppbyggingen av spillet og måten det er presentert på kan bare beskrives som slitsom.
Isolert sett er kanskje ikke «Enthusia» så ille. Men når du har de fantastiske «Gran Turismo 3» og «Gran Turismo 4» som direkte konkurrenter, er det naturligvis ingenting som heter «isolert sett».
Eller for å si det på en annen måte: Har du spilt noen av «Gran Turismo»-spillene fra før, er det ingenting å hente her. Og har du ikke spilt noen av «Gran Turismo»-spillene før er det der du bør begynne.
Dermed blir «Enthusia» en opplevelse jeg helt fint kunne ha vært foruten.