Det er nesten slik at «Empire Earth II» får historien om Frodo og Ringen til å høre ut som en kort episode av «Postmann Pat». Her snakker vi om 13.000 år med virkelig historie presset inn i ett eneste strategispill.
Det blir som en forvokst kjempe. Går litt tungt, puster og peser, og sliter i sømmene. «Empire Earth II» er omfattende, komplisert og ikke for noviser.
For spillet vil så gjerne gjøre alt. Absolutt alt.
Kjenner du ikke til originalspillet, kan du tenke på dette som «Age of Empires» på steroider. Det er et slags «Civilization» i «Red Alert»-stil. En digitalisert utgave av verdens historie i all sin kompleksitet.
Det hele utspiller seg på samme måte som i nevnte spill. Du bygger en base, tar kål på de tilgjengelige naturressursene, og gjør deg klar til å bygge en hær som burde stille Alexander den Store i skyggen.
Men i motsetning til mange andre spill, vil du i dette tilfellet ta hæren fra steinøksens spede dager, til en fremtid hvor laservåpen regjerer.
«Empire Earth II» handler mye om utvikling. Du begynner over 10.000 år tilbake, og jobber deg fremover til år 2230. Etter hvert som du utvikler ny teknologi, åpner det seg nye måter å slå fienden ned i støvlene på.
Derfor inkluderer «Empire Earth II» ufattelige mengder innhold. Vi snakker om flere hundre forskjellige installasjoner, soldater og kjøretøy. Pluss på alt fra væreffekter til diplomati, og vi har et særdeles omfattende spill.
Vi snakker om svært, svært mye innhold her.
Kanskje ikke så ulikt «Civilization», men det viktig å huske at «Empire Earth II» er et langt mer actionorientert, taktisk strategispill. Det blir mye å lære seg, samtidig som du skal kjempe vekk fienden i sanntid.
Alt er pakket inn i en kampanje, som sannsynligvis skal være spillets midtpunkt. Glem det, historien er ikke verdt å bruke tid på. Det er i sandkasse-modus at «Empire Earth II» overbeviser. Der kan du tross alt skrive din egen historie.
I forhold til forgjengeren, har utviklerne kastet noen få nye baller inn på banen. Forbedringene er forholdsvis få, men spillet introduserer noen nye strategier, slik som et stort verktøy for krigsplanlegging i flerspiller.
Grafisk er spillet litt tvilsomt. Mangfoldig er den, men også utydelig. Riktig nok er det morsomt å se utviklingen fra steinalder til nanoalder, men utseendemessig kunne spillet gjerne vært lansert et par år tilbake.
Det er likevel umulig å komme utenom det faktum at «Empire Earth II» er et godt gjennomført spill, med ufattelig mye å tilby den rette målgruppen.
Spillet kan kanskje ikke måle seg med det polerte «Age of Empires» eller det oversiktlige «Civilization», men er forsåvidt et godt alternativ til de to.
Forbered deg på en skyhøy læringskurve, i et spill som er dypt som havet.