Velmenende, men litt for lang og klisjéfylt fortelling om en idealistisk lærers kamp for å få basketgutta til å bry seg om skolen.
Samuel L. Jackson utstråler mandig myndighet og disiplin i rollen som trener Carter. Ikke et sekund tviler du på hans evne til å få disse gutta til å gjøre akkurat det han forlanger.
Temaet er velkjent fra en rekke amerikanske ungdomsfilmer; elever fra mindre velstående nabolag som gir blaffen i skolearbeid. Denne gang vinklet fra den mest populære av alle amerikanske skoleidretter, basket. Det hele basert på en sann historie om en trener som i tillegg til høy spillemoral, krevde at gutta på basketlaget måtte ha et rimelig greit nivå på karakterene. Dersom ÉN av dem sluntret unna, ble hele laget satt på benken. Dette skapte naturligvis oppstyr i det basketgale USA.
De er ikke mors beste barn, de fleste av gutta på laget til Carter. Men her fremstilles de unødig klisjéfylte. Det gjelder ikke minst damene de omgås. Moralen er nesten demonstrativt tydelig: Med hard hånd, tusenvis av armhevinger og disiplin heves lagets fysiske nivå betraktelig. Det samme gjelder hver enkelte spillers mentale nivå.
Pakket sammen til en tettere story ville denne velmenende fortellingen med sin klare etisk korrekte undertone, fungert bedre. Den har absolutt potensial, men har for mange gjentagende moralsk oppbyggende scener. Men basketglad ungdom får servert mye bra action fra banen.