Freaks i alle land - forén eder! Ren, skjær psykedelia - kall det gjerne hippiemusikk om De vil, frue - forblir noe av et mysterium selv for vår tids høyst velbevandrede, Platekompaniet-oppdragne musikkungdom.
Folk som ønsker å stikke tåen uti syrebadet, kan med fordel begynne sånn omtrent her (snarere enn med Quicksilver Messenger Service, for eksempel). Ved siden av Haight-Ashbury, naboene deres i Grateful Dead, var Jefferson Airplane det ultimate lydsporet til en hel generasjons LSD-eventyr. Debutalbumet «Takes Off» (1966), fra tiden da norskættede Signe Anderson ennå var med, er riktignok nokså streit «folkrock», men allerede på oppfølgeren «Surrealistic Pillow» (1967) var moroa i gang, med den mørktvakre og strengrøstede Grace Slick ved roret. Noen vil hevde at denne dobbeltsamlingen med fordel kunne stoppet etter «Volunteers», det siste sekstitallsalbumet deres, men dette er en fint balansert introduksjon til et ofte urettferdig latterliggjort band. Jeg ville gjerne hatt med den «badtrip»-urovekkende «House At Pooneil Corner» (gjort av våre egne Motorpsycho på 1990-tallet) her, men skal klare å leve med savnet.
MORTEN STÅLE NILSEN