Fra «depperockens» mørkeste kammer
En av totalt fire doble og flotte «de luxe»-utgaver av The Cures tidlige album. Mange vil sikkert foretrekke «Three Imaginary Boys» (1979), «Seventeen Seconds» (1980) eller «Faith» (1981), men hvorfor ikke representere det ultimate sutrebandet ved deres mest desperate og klaustrofobiske utgivelse, «Pornography» (1982)? Rart å konstatere hvor ubesværet denne lar seg høre i dag, 23 år etter (undertegnede rynket på nesen av The Cure når det begav seg: Min tenåringsdødslengsel var av såpass edelt merke, må vite, at jeg utelukkende gikk god for det aller beste, nemlig Joy Division). Dette til tross for at «Pornography» til de grader er av sin tid. Saken er bare at tiden er her igjen: Rundt halvparten av dette årets store musikk-«hyper» låner freidig fra dette albumet og dens naboer i Cure-ografien. «Pornography» låter således underlig moderne, i hvert fall i noen måneder til. Aldri så lei seg at det ikke er godt for noe, altså. Hele fjorten bonusspor på disk nummer to. Det er bare å begynne å gro panneluggen, om du kan.
MORTEN STÅLE NILSEN